tungdol

Hehehe, Jesper vil til venstre, jeg vil til høyre

Et "lite" bøllefrø med et noe skeptisk syn på livet. Halvspiste brødskiver er LIVSFARLIGE og skulle det komme en hestebrems fartende kan du såvidt skimte rompa hans idet han forsvinner der borti horisonten. Jesper er verdens greieste hest, han er utrolig skjønn med herlig personlighet, men har selvfølgelig sine dager han også! Nei, han er langtfra perfekt, men hva hadde nå vært gøy med det?

Jeg har kjent Jesper i 5 år, grovt regnet, men 3 av disse har han dessverre bodd i Stange, litt utenfor Hamar. Nå derimot er han tilbake hos meg i fjorden, og vi er klare for å skrive et helt nytt kapittel i Jespers liv. Et liv som slank, trenet ridehest - noe som er MINST like mye jobb for meg som for han, hehe.

Jesper er en kar som, til trass for sin milde natur, trenger er sterk, ledende hånd - og jeg skal si jeg har fått testet meg ut på bare 5 uker! Det kommer til å bli en lengre prosess, for Jesper er vant med å være sin egen sjef - helt til han skal ut på tur aleine uten noen til å gå foran. Da er plutselig verden altfor stor og skremmende. Så det må jobbes med ;-) Han er som regel veldig grei og problemfri å holde på med, men er krevende på sitt vis, og gjett om denne gutten kan tulle når han først setter igang! Hehehe...

Jesper er typen som elsker ros, og han ville logret om han kunne om han får skryt for noe. Det er stort! Men utrolig fortvilet blir han om han skulle få kjeft for noe han ikke mente å gjøre. Og den nydelige "sommerfugl-leppa" er i konstant aktivitet - når han er sulten, når han blir børstet, når han er nysgjerrig, når han får skryt eller når han er utålmodig.

Denne hesten er noe for seg sjøl! Det er sikkert og visst <3

Det gikk ikke knirkefritt å få Jesper på transporten. Det tok 3 kvarter - 1 time, og løsningen ble tilslutt å blinde ham, samt kjøre bilen opp mot en jordvoll, slik at lemmen (som var så "strategisk" plassert på siden av bilen, en liten 2 hesters lastebil) ble rett. Da gikk han omsider på. Det var en lettelse! Den siste timen hadde vært vond og utfordrende for alle... Dessverre er det stunder i et hestemenneskes liv der en må stille seg fullstendig hjelpesløs på sidelinja og spørre seg selv om det er verdt det... Det måtte jeg. Heldigvis gikk det bra, og Jesper gikk på før tingene gikk for langt. Hadde pisken kommet fram hadde jeg hatt to valg: la hesten bli igjen der oppe, eller ri ham hjem! INGEN får slå hesten min!

Kl. 03 natt til søndag 10. oktober sto Jesper i den nye boksen sin på Kapteinsgården. Endelig kunne man puste lettet ut. Alle var hjemme, like hele og trøtte som noen strømper!

Bilder og en oppdatering av hva som har skjedd til nå kommer!

Eller burde jeg heller si natten?

Kl 23:00 lørdag blir kjæreste dølagampen hentet i Hamar, og vender mulen mot Sandefjord.
Om vi i det hele tatt skal tørre å håpe det.
Det blir ankomst ca 3 - 4 natt til søndag, noe jeg håper går knirkefritt, med en hest som beholder roen og dyktig sjafør, men inntil da er det bare å krysse fingrer og tær, og prøve å stille sommerfuglene i magen så man kan få litt søvn.

Fortsatt ingen hest i "min" boks på Kapteinsgården, nei.
Ingen vaksine er blitt gitt enda, og jeg føler meg ørlitegrann rastløs...
Pga ulike faktorer som spiller inn er det blitt bestemt at hesten skal ned til oktober istedet - en mnd etter planlagt.
Det er kjedelig - veldig kjedelig - men ikke noe å få gjort noe med dessverre.
Et plaster på såret er at jeg har sjansen til å få spart opp litt mere penger og få satt meg inn i den nye jobben slik at jeg kan tenke mer på hesten og mindre på det når tiden kommer :-)
Å si det er "stille før stormen" er kanskje ikke rette måten å ordlegge seg på - men det viser iallefall til at situasjonen er noenlunde spent, og at jeg venter...



xXx

Jesper er en tungdøl født i 2000, og jeg var fôrrytteren hans fra høsten 2005 til sommeren 2007. Nå håper jeg på å få han ned til Sandefjord :-)